Einar Andreas Økland er en norsk essayist, lyriker, dramatiker, forfatter og kritiker som skriver på nynorsk, og regnes som en av de mest allsidige forfatterne i norsk litteratur etter 1945.

Han debuterte som lyriker med diktsamlingen Ein gul dag i 1963, og har en omfattende litterær produksjon. Økland var sentral i kretsen rundt tidsskriftet Profil.

Som dikter har han skapt nye språklige rom for poesi i opposisjon mot romantisk sentrallyrikk, og sakprosaskriftene hans er vesentlige bidrag til norsk kulturhistorie, der Økland viser en særegen evne til å dokumentere norsk kulturhistorie, kunstformer og skrifter. Han er særs kjent for utstrakt bruk av humor, ironi og stilistisk mangfold.

Økland var litterær hovedkonsulent i Det Norske Samlaget i nær 20 år. Han har vært redaksjonsmedlem i Impuls 1961–1963, Profil 1964 og 1966–1968, Fossegrimen 1964–1967 og Basar 1976–1981. Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening 1989–1994, formann i Det litterære råd og har vært medlem av juryen for Nordisk råds litteraturpris.

Økland var i 1992 festspilldikter for Festspillene i Bergen og ved Dei nynorske festspela i 2002.